Fra øvingene til spelet i alpinbakken på Beitostølen (Foto: Privat)

Spelet om Riddarspranget 2019

15.08.19 - 17.08.19
Spelet om Ridderspranget - forstillingen arrangeres på høyfjellsscenen på Beitostølen 15. - 17. august 2019.

 

Torsdag og fredag kl 21.00, lørdag kl 17.00 og kl 21.00.

Spelet om Riddarspranget bygger på et gammelt sagn. Det er en historie om kjærlighet og bruderov, om fiskerett og eiendomsrett.

 

Barn, ungdom, voksne, hallingdansere, skatere og frivillige fra hele Valdres er med i stykket.

Ifølge fortellertradisjonen var Sigvat fra Leirhol på bruderov i Vågå, og røvet den vakre «Skårvangsola» fra ridder Ivar Gejsling. Sigvat ble naturlig nok forfulgt, og under flukten skal han ha hoppet over et juv med jenta. Juvet kalles Ridderspranget og finnes ved riksvei 51 etter Valdresflya.

Manuset er ved Olav Gullik Bø, og det er Gro Lystad og Liv Hege Nylund som setter opp forestillingen.

Musikken er komponert av Lars Skattebu. Anita Vika Langødegaard har koreografi.

Det spesielle med dette nye spelet er at det er i en skaterampe-scene, 900 meter over havet, en høyfjellsscene.

 

 

R I D D A R S P R A N G E T

Soga om Sigvat og Skårvangssola     

 

Sigvat (1270-1340) levde på garden Leirhol i Vang i Valdres under Håkon V Magnusson

(konge 1299 - 1319). Han sat i kongens råd og var sysselmann i øvre Valdres og Hallingdal. Sysselmannen hadde ansvar for kongens inntekter (skattar og bøter), og hadde også viktige oppgåver innan rettsvesenet.

Sysselmannen var både kongens og dalens representant, og i saker der han skulle dømme, vart han naturleg nok ikkje alltid sett på med blide augo av bygdefolket.

Riddarstøga etter Sigvat står enno i  Leirholsgarden (museum).  Opprinneleg ei årestue frå 11-12-hundretalet, men Sigvat bygde på ei høgd ca. år 1300. Riddarstøga er truleg det første bustadhuset i Vang i to høgder.

Våpenskjoldet til Sigvat  vart i 1987 godkjent som kommunevåpen for Vang. 

Skårvangssola var ei vakker jente som budde i Vågå, tiltenkt ein annan riddar, gudbrandsdølen Ivar Gjesling på Sandbu, som også var sysselmann og like mektig som Sigvat.

Men Sigvat og denne jenta hadde møtst og syntest godt om kvarandre. Dei gjorde avtale om at ein gong Ivar var borte frå garden, skulle jenta sende bod etter Sigvat at han kunne koma og hente henne.

I dette spelet møter vi først den eldre Sigvat heime i garden sin, og får innsyn i kva ein kongens mann hadde av plikter og ansvar. Men mest følgjer vi den unge Sigvat og mennene hans på den spennande og ville ferda attende over fjellet med vakkerjenta frå Skårvangen i salen.

 

Sjølve Riddarspranget  - der Sigvat tok seg over elva Sjoa  - er lett å finne også i våre dagar, godt oppmerka frå riksveg 51 over Valdresflye. 

Prøv berre ikkje å gjera det dristige spranget etter!  

 

Olav Gullik Bø  - forfatter

 

 

Medvirkende:

Skårvangsola                                  Anne Heidi Kvam Hillestad

Sigvart                                              Håkon Aasen

Jon                                                    Eilif Hellum Noraker

Jutul                                                  Julian Finnbråten Steinsrud

Huldra                                               Ingeborg  Onstad

Huldre                                               Ine Karlsen, Marthe Dahlen Myhre, Sunniva Rudi-Nereng, Margit Onstad, Andrine Hovdenakk-Hagali

Ivar Gjesling                                     Bjørn Gunnar Myhre

Sigvat sin mor                                  Inger Moe

Sigvat som gammel                      Gunnar Eikren

Skårvangsola som gammel         Else Marie Myrvold

Johan Skårvangen                         Helge Gudheim

Tjenestekvinner, markedsfolk       Berit Hyseth Østlund, Wenche Melbybråten, Ingrid Elise Bråten, Oddrunn Aavik

Gammel dreng                                 Rolf Bolstad

Gutt som stjeler, bud, kriger           Nicolay Støle Hansen

Barnebarn, kriger                            Samuel Martin Groth

Speidere, barnebarn                      Kåre Dahlen Myhre, Andreas Skoglund